Det er viktig å føre ein verdig og rettferdig innvandring- og asylpolitikk. Alle menneske som bankar på vår dør og spør om vårt vern, har rett til å få prøvd si sak. Vi skal møte alle med varme og respekt. Er det grunnlag for opphald, skal vi gi dei same rettigheiter og plikter som alle som bur her. Når det ikkje er grunnlag for opphald skal dei tilbake til landet dei kom frå. Alle skal innordne seg dei same lovene og reglane som er sett der til det beste for samfunnet vårt. Ved å møte alle menneske med tillit og krav, vil vi kunne skape eit godt samfunn for alle.

Norge er eit fleirkulturelt samfunn, og i dag har halvparten av dei fødde i Ulstein ein eller begge foreldre av annan etnisk bakgrunn enn norsk. Vår største oppgåve både lokalt og sentralt er å hindre at det utviklar seg eit klassedelt samfunn. Dei viktigaste virkemidlane mot eit klasseskilje er ein god felles skule og arbeid for alle med tilrettelegging for deltaking i samfunn, fritidsaktivitetar og frivilligheit. Og det er vi som lever og bur i vårt lokalsamfunn som kvar dag må ta ansvar for at det er desse verdiane som vert etterlevde, i det private og det offentlege rom.

Norge er eit raust og inkluderande samfunn. Det er verdiar vi vil kjempe for. Landet vårt blir ikkje ein betre og tryggare stad om vi bygger frykt, hat og kynisme. Det norske samfunnet fungerer best om vi gir menneske håp og framtidstru.

Mange bedrifter, både rederi og landbaserte, kjempar no ein innbitt kamp for å overleve, for å skaffe driftsfinansiering og nye kontrakter og for å finansiere nye prosjekt.

I regionen på Nordvestlandet har det gjennom mange 10-år vorte utvikla og bygt opp ei komplett og livskraftig maritim klynge. Denne klynga har gjennom alle år, og med store sykliske svingingar, vist vilje og evne til å utvikle seg, til nytenking, omstilling og nyskaping, og dermed til å vere i første rekkje med å skape og produsere nye og konkurransedyktige produkt. Desse produkta er teknisk og praktisk leiande på verdsbasis.

Aktørane i denne næringa har alltid sett si ære i å støtte og ta vare på det unike samspelet mellom eigarar og tilsette, i beste norske og nordiske tradisjon. I slike situasjonar stiller både aktive lokale eigarar, enkelttilsette, fagorganisasjonar og lokalsamfunn opp for at bedrifter og næringa skal overleve og utvikle seg.
Ulstein Arbeidarparti vil med denne uttalen så sterkt som råd er støtte dei mange bedrifter, eigarar og tilsette som i dag gjer sitt beste for at næringa og arbeidsplassane skal overleve og få mulegheit for vidare drift og utvikling.

Vi vil også uttrykke støtte til dei mange som i dag står utan arbeid, og som går ei usikker framtid i møte.

Vi krev at norske styresmakter, Regjering og Storting, aktivt støttar opp om å bistå den unike maritme klynga i denne vanskelege tida, og at det blir gitt utvida og fleksible støtteordningar til omstilling og nyutvikling både internt i bedriftene og generelt, og at rammevilkår og skattereglar vert tilpassa den aktuelle situasjonen.

Vi krev at permitteringsreglane vert endra slik at tilsette kan gå opptil 52 veker med dagpengar under permittering slik at nødvendig fagkompetanse kan takast vare på, og vere klar når nye oppdrag kjem inn. Det er viktig At NAV vert rusta for å møte den stadig aukande arbeidsløysa med gode omstillingstiltak.

Vi krev at styresmaktene legg aktivt til rette for at bankar og finans- og garanti-institusjonar også i denne vanskelege situasjonen tek nødvendig samfunnsansvar og stiller kapital til disposisjon slik at nye kontrakter kan finansierast og realiserast.

Vi krev ein aktiv, tilpassa og framtidsretta næringspolitikk.
Ulstein Arbeiderparti har full tillit til at den utviklingsorienterte næringa i området vil kome sterkt tilbake, vil omstille seg til nye tider og nye utfordringar og vere liv laga også i framtida.

Styret drøfta fordelar og ulempar med dei to alternativa og etter ei samla vurdering valte ein å tilrå innbyggarundersøking. Saka skal handsamast i gruppemøte tirsdag 26. januar.

Det var det lokale El & IT Forbundet ved Tore Dukefoss og lærlingansvarleg Hanne Notøy som tok i mot fylgjet. Sidan møtet bl.a fokuserte på lærlingordninga, var elektrikar-lærling Oscar Sundal med på omvisninga. 

Vi fekk eit godt innblikk i dei utfordringa næringa står overfor i desse dagar. Mangel på kontrakter gjer arbeidssituasjonen svært krevjande og den lokale fagforeininga ber regjeringa om å sette inn tiltak som kan hjelpe den maritime næringa over kneika. Det blei peika på utvida permiteringsperiode frå 30 til 52 veker og endå større fokus på bedriftsintern opplæring (BIO) som nokre av dei viktigaste tiltaka.

Besøket fekk også omvisning på det nye skipet Island Venture som ligg ved kai for utrustning. Her fekk vi møte fleire lærlingar, blant anna Stine Lund frå Lom og Martine Vindfjell frå Nordfjordeid. Begge to trives særs godt og skrytte av den gode mottakinga dei har fått. Skipet seiler over Atlanterhavet om tre månader.

Nokre utvalde verkty frå verktykassa til Arbeidarpartiet:

Akutte tiltak for dei som mister jobben:
Enklare å få støtte til bedriftsintern opplæring (BIO) og auka opplæringsperiode frå 13 til 36 veker. Meir fleksibelt regelverk for dagpengar. 2.000 nye tiltaksplassar. Auka tilskot til lærlingeplassar. Fleire offentlege lærlingeplassar. Utdanning av 1.000 kompetente ledige frå olje- og leverandørindustrien til nye yrkesfaglærarar i vidaregåande skule. Fleire fagskuleplassar og studieplassar.

Kortsiktige tiltak for å halde på kompetansen i ein overgangsperiode:
Bidrage til utvikling av ny teknologi i ferjeflåten og skape aktivitet ved norske verft. Kompeanseoverføring frå leverandørindustrien til gryande vekstnæringar som fornybar energi, havbruksteknologi, romfart og helseteknologi. Styrka klyngesatsing gjennom GCE (Global Center of Expertise). Hjelp til gründerar gjennom styrka akseleratorprogram for tidlegkapital, at staten stiller med like mykje kapital som private investorar.

Langsiktige tiltak for å stimulere til grøn omstilling og nye arbeidsplassar:
Auka støtte til: Prosjekt for fangst og lagring av CO2. Sentrale forskings- og innovasjonsprogram for utvikling av ny teknologi. Utforsking av ressursane i havromet som grunnlag for nye næringar. Utvikling av produkt basert på bioråstoff. Utvikling og testing av ny havbruksteknologi. Satsing på helse- og velferdsteknologi.

Les meir på nettsidene til Arbeidarpartiet

Årets leir er den første på Utøya sidan terrorangrepet for fire år sidan. – Eg er veldig stolt av at det er så mange påmeldte til årets sommarleir. Truleg er det vårt høgaste tall så langt, seier AUF-leder Mani Hussaini under ei pressekonferanse som markerte opninga av årets Utøya-leir.

Videre opplyste Hussaini at AUF hadde fått over 5.000 nye medlemar sidan 2011. – Dette vil alltid vere ein stad som er prega av terrorangrepet i 2011, men å ta staden i bruk handlar om å ikkje la mørket vinne. Vi har bygd Utøya opp igjen bit for bit, og derfor er det eit stort steg å ha sommarleir på Utøya igjen, sa Hussaini. Temaet for årets sommarleir er internasjonal solidaritet i eit generasjonsperspektiv. (©NTB)

I forkant av vedtaket hadde ein henta inn korleis godtgjerdsle for ordføraren er i enkelte av våre nabokommunar. Ordninga i Volda kommune der lønna fylgjer stortingsrepresentanten si lønn finn poltikarane i Ulstein både formålstenleg og fornuftig. Ei slik ordning vil vere forankra i ei allereie etablert politisk avlønning.

Ulstein Arbeidarpartiet og Ulstein Høgre kom med eit forslag der vi ønskjer å  skilje ordførarlønna frå praksisen med å fastsette lønna basert på lønna til rådmann. Det er ikkje lenger politisk grunnlag for ei slik ordning sidan rådmannsstillinga i langt større grad er konkurranseutsett og lønnsdrivande.

I kommunesstyret blei dette eit felles framlegg frå alle parti:

"Ulstein kommune set ordførarlønna til 100 % av det stortingsrepresentant har per år. Godtgjerdsla blir regulert frå same tidspunkt som stortingsrepresentant si lønn blir fastsett i mai / juni kvart år. Godtgjerdsla blir utbetalt etter same reglar for dei tilsette i kommunen med tanke på feriepengar, sjukelønn m.m.  Ordføraren er innmeldt i vedteken pensjonsordning".

Her er talen Ottar hadde:

Kransing av minnesteinane ved Ulstein kyrkje 17. mai 2015
Anton Kleiven og Per Dimmen og godtfolk.
Gratulerer med dagen.
Etter at eg hadde svart 17. mai komiteen ja til å kranse minnesteinane så kom tvilen i meg, er eg verdig til det, eg som er fødd i 1946, eit såkalla fredsbarn, og tilhøyrer dei som vert kalla dessertgenerasjonen.
Då kom der ei kjensle i meg, at ja nettopp derfor, må eg no kjenne og ta ansvar for å kranse minnesteinane her ved Ulstein kyrkje.
Etter kvart kjende eg også på at her har eg sjansen til å takke alle i foreldre og besteforeldregenerasjonen som på sjø og land har brukt freden og fridomen til å bygge verdens beste land å bu i!
Det var mange land og folk som hadde ofra svært mykje som tok attende freden i maidagane for 70 år sida, ja det er vel grunn til å understreke det, det var ingen som fekk freden, dei tok den attende med ufattelege store menneskelige tap.
Min generasjon fekk freden i dåpsgåve, og siste vekene har vi med rette vorte minte på dei ufattelege menneskelege lidingane og dei store tragediene som krigen skapte, også her i vårt land.

Takksemd
Kva er det vi som er samla her i dag har til felles, jau vi kjenner på ei inderlig stor og sterk takksemd til dei som ofra liv og helse for vår fred og fridom.
Ei takksemd som vi kan gi utrykk for i felleskap her og no. Det vi også har til felles er at vi veit at det var ikkje forgjeves det store offeret dei ga dei som reiste ut under krigen. Eller dei som alt var ute på fiske, i fangst og i utenriksfart, og dei som heile krigen gjekk i teneste i kamp for fred og fridom her heime og rundt om på heile jorda.
I denne felles takksemda ligg det også ei audmjuk og respektfull helsing med gode varme tankar til etterkomerane til dei som ga sitt liv i krigen og i arbeid som sjøfolk, som fiskera og fangstmenn, dei som har fått sine namn på minnesteinane her ved kyrkja.

Stoltheit
Det vi også har felles er at ser vi rundt oss både her heime og i landet vårt så har vi mykje å vere stolte over, og ikkje minst når vi ser kva freden vart brukt til, og at vi i felleskap har bygd og foredla dette til fridom gjennom 70 år.
Det er i denne felles stoltheita for land og folk vi kjenner det veks fram ei audmjuk, men sterk kjensle. Ei kjensle av felles styrke over kva vi kan makte i eit lite land med få innbyggera, og der einskildmenneske oppgjennom åra har kjent på kroppen at veka har flest kvardagar.

Respekt
Tenk etter med hjartet, og det skal vi gjere minst ein gong for dag, sa besta.
Ja, det må alltid vere i respekt og takksemd til dei som ga sitt liv og si helse på sjø og land at vi og nye generasjonar sikrar fred, fridom og bygger landet vårt vidare.
Historia og ikkje minst dagens røyndom både fjernt og nært viser at vi må vere vakne, og den fysiske og materielle forsvarskrafta må vi bygge, utvikle og styrke i eit sterkt internasjonalt felleskap.
For små land som Norge finst der ikkje noko alternativ til det, og derfor må vi satse minst så mykje som alliansepartnerane våre ventar av oss. Det har vi økonomisk råd til, eller sagt på ein annan måte, i respekt for dei vi heidrar i dag så har vi ikkje noko alternativ til det.
Vi bygg ikkje fred og fridom berre med militært forsvar, i det ævelege perspektivet er det rettferd mellom land, folk og menneske som bygg demokrati som varer.
Ja for egentlig så handlar alt dette om vår eigen sjølvrespekt, det handlar om å kjenne og å ta ansvar for å føre dette fridomsbyggverket vidare.
Det er kvar generasjon sitt ansvar å minne kvarandre om at fridom, demokrati og folkestyret er ei plante som må stellast og gjødslast.
Derfor, kjære dokke fantasiske ungdomar som er her i dag eller som vi har rundt oss gjennom heile året.
Når dokke naturleg og sjølvsagt studerer på høgskular og universitet og går i lære i arbeidslivet på sjø og land, send ein takk til alle dei som vi heidrar i dag, til dei som gjekk føre i tru og von og gav sitt liv for eit bedre samfunn i fridom. Kjære ungdomar og alle andre, tenk med hjarte minst ein gong for dag i respekt og takk til dei som gjekk føre oss, og gjorde dette mulig.

Byste av Ragnar Ulstein
Godtfolk
Eg vil rette merksemda mot ei særs gledeleg og viktig sak.
Det er all grunn til å gi ein stor honnør til Kjell Garnes som tok initiativet og til Ulstein historielag med Aksel Hauge i spissen som sette i gang arbeide med å få reist ei byste av Ragnar Ulstein. Bysta skal vere eit synleg prov på heidersmannen sin innsats både i og ikkje minst etter krigen.
Det er svært få om nokon i Norge som har vist slik heider og respekt for sine medsoldatar og kvardagsheltar etter krigen som Ragnar Ulstein.
Meir enn nokon har han tala dei som ikkje kom heim si sak, meir enn nokon har han tala dei som vart helselause og sleit si sak, meir enn nokon har han tala krigsseglarane si sak, meir enn nokon har han tala om og peikt på kvinnene sin store innsats og rolle i otte og ank og i ansvar for barn og heim når mannen var ute.
Meir enn nokon har han tala og dokumentert kvardagsheltane sin sak og innsats.
Heile Norge og langt ut om landet har gjennom hans forfattarskap fått eit innsyn i kva dette forferdelege med krig egentlig handla om.
Han gjorde det som tusenvis av norske soldatar, sjømenn, fiskara og fangtsmenn ba om i si siste bøn, der dei låg i sin lagnad og sa: du må helse til dei heime!
Ragnar Ulstein har meir enn nokon helst heim, ja han har gjennom sitt lange og utrettelige forfattarskap helsa heim til alle, på vegne av alle dei som ikkje kom heim!
Han har motteke ei rekke nasjonale og internasjonale heidersteikn og det skulle då berre mangle om ikkje vi i heimkommuna hans skulle la han vere symbolet på takksemd, ansvar og fredsbygging, på hans måte.
La vi derfor her ved kyrkja minne kvarandre som medmenneske om at kompromisset og tilgivelsen si kraft ikkje kan overvurderast.

Godtfolk
Tenk om, ja tenk om, i respekt for Anton Kleiven, Per Dimmen som sit her mellom oss i dag og Ragnar Ulstein og deira likemenn og kvinner, så vert det i Ulstein kommune no heretter ein ny tradisjon.
Den største heidersoppgåva til Russepresidenten ved Ulstein vidaregående skule skal vere å tale og legge ned blomar ved bysta til Ragnar Ulstein 8. mai kvart år, der russen og alle ungdomane i kommuna er tilstades!
Då får vi ein fast og verdig tradisjon med å markere 8. mai kvart år.
Då er det ungdomen sjølv som i stor takksemd og med audmjuk respekt tek ansvaret for å føre den historiske arven med markering av fridomsbygging vidare kvart år.

Når eg no kransar minnesteinane på vegne av oss alle, så er det med hjartet mitt eg tenkjer og handlar.

Takk for merksemda.

Leiar Ottar Kaldhol innleia arrangementet med å lese dikt. Etter ei kort matykt var det klart for tale ved ordførarkandidat, Magne Grimstad jr. Han innleia talen med å seie - Eg har ei god nyheit til dykk. Vi skal vinne valet! Hovudbodskapen i talen var  sosialdemokratiet sitt oppgjeret med "allmuesinnet". Ved å stå opp for våre rettigheiter har samfunnet utvikla seg til det beste for alle saman.

Vikebladet har intervjua Hanne Notøy og Therese Hjelmeset. Dei seier til avisa: - Når katastrofa blir så enorm, så kjenner ein seg litt hjelpelaus. Vi skulle jo gjerne ønskje at menneska i Nepal får tilbake heimane sine på eit blunk, men det veit vi jo ikkje går. Vi prøver no å legge vekk tanken om å hjelpe absolutt alle, men hjelpe nokre. Å gi menneske tak over hovudet ser vi på som ei fin støtte, seier Notøy. 

Loddsalet gav 3 000 kroner og dei innsamla midlane går uavkorta til presenningsdugnaden.  - Det betyr at seks familiar får tak over hovudet. vi vil komme med ei oppfordring til andre i regionen, både privatpersonar, organisasjonar og næringslivet, bidra du også!, seier Therese Hjelmeset.

Det er Vikebladet som melder dette. Ho har elektrofag frå Ulstein vidaregåande skule, og fekk lærlingplass ved Ulstein Elektro i 1988. Ho har fagbrev som elektromontør, og v art fast tilsett i bedrifta då lærlingtida var over. Ho er engasjert i eiga fagforening, og medlem i Ulstein Arbeidarparti, der ho er inne i si andre periode. Det var sonen Simen som stolt kunne ta i mot prisen på vegner av Hanne.

Årmsøtet er det høgste organet til Møre og Romsdal Arbeiderparti. Kommunepartia har utsendingar med stemmerett etter medlemstal, i tillegg har AUF eigne delegatar. Fylkesstyret og styret for fylkestingsgruppa har i tillegg tale- og forslagsrett. Ulstein Arbeidarparti har vel 100 medlemmer og har seks representantar.